Elin og Thomas på nye eventyr: Siem Reap

Etter mange uker på tur bare Elin og meg, gledet vi oss til å få besøk av hennes far og lillesøster. Vel tilbake i Bangkok var Elin spent som en unge på julaften mens hun satt på en gatekafe og speidet og ventet på de nyankomne. Norwegian var sedvanlig forsinket, så etter et par timer trakk vi oss tilbake til bassengkanten der Hans Gunnar og Line fant oss en stund senere. Jeg tok nok en tur til tannlegen mens Elin, Line og Hans Gunnar fikk unnagjort litt shopping og booket tur til Kambodsja dagen derpå. Den ble booket via Orm Travel og vi burde vel ha skjønt utfra navnet at det ikke var det beste valget av reisebyrå? Mr Orm solgte oss plasser i en minibuss som skulle ta oss helt til Siem Reap for 70kr per pers, men glemte å fortelle et par viktige detaljer:

Visum inn til Kambodsja fikset av hans gode venn på grensa koster 220kr (100kr mer enn om man fikser det selv)
Grensevaktene er superdupertreige i jobben sin og skaper laaange køer, men for den nette sum av 40kr kan man slippe forbi køen og treffe han ene vakta som gir stempel i passet på to minutter. Kurrupte svin her også.
Vår grenseguide var en overraskende trivelig, likandes og oppriktig fyr som ga oss mange gode råd. I hvertfall virket de gode der og da... Flaut å gå på sånn god, gammeldags svindel, men alt i alt blei det en billig lærepenge for oss alle
På andre siden av grensa fikk vi endelig vite at bussen tok 4,5 timer til Siem Reap, men vi kunne betale bare 80kr per pers for å komme dit på to timer i en taxi
Vel fremme i Siem Reap ville ikke taxien kjøre oss helt til hotellet som avtalt, men stoppet på tuk-tuk-holdeplassen der vi ble praia av de lokale heltene som kjørte oss gratis til hotellet mot at vi brukte dem på våre ekskursjoner de neste dagene.

Elin var i Siem Reap for ni år siden, og da var det en liten, rolig by med grusveier, bambushytter, mindre hoteller og hosteller og ganske god atmosfære. Det første vi så av Siem Reap anno 2014 var en paradegate med hundrevis av fancy, overprisa hoteller med turistbusser linet opp på rad og rekke, kinesere så langt øyet kunne se (ikke så langt siden det var mørkt da vi kom) og en haug lokale som bedrev sin nye favoritthobby: Å tyne mest mulig kronasjer ut av enhver turist på de mest fantasifulle måter.

Alt i alt ga denne introduksjonen til Kambodsja oss en dårlig bismak av lureri fra ende til annen, samtidig som den koselige småbyen ikke virket hverken koselig eller liten lenger. Heldigvis har denne byen fremdeles et ess i ermet, paradoksalt nok det samme som har gjort at byen er overturistifisert; Angkor Wat.

Før vi kom oss så langt som til Angkor Wat, tok vi en lang dag ved bassenget på det (for oss) flotte hotellet før vi brukte våre tuk-tuk venner til å kjøre oss til en fergekai i nærheten. Derfra hoppet vi inn i en liten båt som tok oss ut på Tonle Sap elva og innsjøen hvor vi fikk se Siem Reaps versjon av en flytende landsby. Dette var nok for flere år siden et koselig samfunn som levde av og på innsjøen, men også her har masseturismen ødelagt mye av sjarmen vi antar dette stedet tidligere har innehatt. Dagens høydepunkt var på et flytende marked hvor de lokale fra Siem Reap jobber frivillig en måned av gangen for å støtte det fattigere nabosamfunnet på innsjøen. En av de frivillige hadde sin siste dag på jobb, og han hadde kjøpt inn øl og mat til en avslutningsfest som vi fikk bli med på. Maten var noe ubeskrivelig ekkelt rått svineflesk i en eller annen marinade som vi holdt oss langt unna, men ølen gikk ned på høykant under sterkt drikkepress. En time eller to og noen øl senere gikk vi fra stedet med en 50 kilos sekk med ris som vi avleverte på det flytende barnehjemmet "borti gata" - dagens gode gjerning!

Neste dag sto Angkor Wat for tur. Angkor Wat er det største og viktigste av alle templene i den gamle hovedstaden Angkor. Dette 900 år gamle tempelet med tilhørende hageanlegg ble opprinnelig tilegnet de hinduistiske gudene Vishnu, Shiva og Brahma, og regnes som verdens største religiøse byggverk! Etter buddhismens inntog i landet 3-400 år senere, endret Angkor Wat endret status fra hinduistisk til buddhistisk tempel, heldigvis uten at det har ødelagt noe av stedet. Plyndringer har derimot stått for store ødeleggelser opp gjennom århundrene. Resten av den gamle byen som ligger rundt Angkor Wat består av mange andre minst like imponerende templer, statuer, monumenter og store, opparbeidede, steinsatte innsjøer. Det mest imponerende er kansje at området i seg selv aldri har hatt store mengder stein, så alle byggematerialene er hogd ut av fjell 68km unna, slept ned til nærmeste elv, lastet over på store bambusflåter, rodd over innsjøen til stedet der den flytende landsbyen ligger i dag, lastet over på mindre flåter, fraket oppover elva mot Siem Reap og fraktet på elefanter og bært for hånd de siste kilometerne!

Man kan sikkert bruke flere uker på å gå gjennom alle ruinene her uten å se det samme to ganger, men vi er midt i en avtemplingskur og klarte oss med en dag på området. Hans Gunnars syn på saken var enkelt og greit at han ikke fattet hvorfor noen gadd å bruke så mye tid og penger på å bygge så mange like templer.

Kambodsja har masse spennende historie å by på, alt fra tidligere tiders templer, de utallige feidene med Vietnam, Laos og Thailand siden tidenes morgen til gode, gamle Pol Pot som i løpet av få år tok livet av et sted mellom 25 og 40% landets befolkning. Cambodia's killing fields er landemerker rundt Phnom Penh der mye av Pol Pots nedslakting foregikk. Vi hadde desverre ikke tid til å reise noe annet sted enn til Siem Reap, vi skal møte Odd på Koh Chang om få dager.

På vei tilbake fra Siem Reap til Koh Chang booket vi taxi med den samme lurifaksen som hadde snytt oss for penger på grensa inn til Kambodsja, Elin var hevngjerrig og ville ha igjen litt penger. Taxien hentet oss på hotellet og kjørte oss til grensa der vi igjen ble tilbudt å snike forbi køen for bare 40kr. Denne gangen takket vi nei og sto i kø mens Elin begynte å fyre seg opp. Hell has no fury like a woman scorned...

Rett over grensa startet krigen for å få igjen noen av kronene vi ble snytt for få dager tidligere. Vi skyldte, forsåvidt rettmessig, penger for taxituren til grensa og videre til Koh Chang, men de hadde snytt oss for mer enn det. Etter et par timers heftig diskusjon i solsteika endte vi opp med å få 75% avslag på turen til Koh Chang mot at han fikk igjen visittkortet sitt, noe han selvfølgelig fikk etter at vi hadde tatt bilde av det :o)

Dagens fun(?)fact 1:

Under den tørrre halvdelen av året flyter Tonle Sap elven i retning Phnom Penh der den møter Mekong elven. Under regntiden derimot, bytter elven retning og flyter motsatt vei...

Dagens fun(?)fact 2:

Det koster 20$ å komme inn på Angkor Wat området, en pris de aller fleste er villige til å betale. Problemet er at billettsalget håndteres av et privat selskap uten at det stilles noen krav til at en gitt prosentandel av inntektene skal gå til bevaring av området. Flott å vite at pengene våre går rett i lomma på en allerede rik fyr som gjør mer for å fylle sin egen lommebok enn å bevare gamle ruiner - sånt skjer kun i land hvor korrupsjon er nasjonalhobbyen.

Hans Gunnars forberedelser til turen:

1 stor rød chilli spises hver dag i en uke før avreise for å klare å spise like sterk mat som oss.

Solarium er tatt i lengre tid for ikke å være bleikere enn oss.

Hans Gunnars pakking:

Pass, VISA-kort, ullsokker i sandalene, en shorts og to like t-skjorter. Lonely Planet boka for Thailand og Kambodsja som han fikk av oss til jul valgte han å glemme hjemme. Da Elin snakket med noen andre turister om at vi hadde blitt lurt på grensa og lurte på om de hadde blitt utsatt for det samme, sa de bare " Nei, nei, nei, alt det der står jo i lonely planet, så det gikk vi ikke på".