Puerto Princesa - Snorkling, sand og palmesus og dus

Vi har sjelden vært så uforberedt som vi var da vi ankom Manila, men endte mer eller mindre tilfeldig opp i Malate-distriktet der det er masse shoppingmuligheter, barer og restauranter i tillegg til uante muligheter til å se storbyens fattigste og stakkarsligste, kjøpe fakevarer/tjuvegods fra gutta på gata og bli robba av de samme gutta.
Dagen etter vår ankomst var det tid for mer besøk, denne gang fra modern og Jens, og som seg hør og bør var Elin og jeg minst like spente som de nyankomne - Hans Gunnar avbalansert som alltid. Etter et hjertelig gjensyn tok vi turen til Friday's som kunne by på internett, uendelig påfyllbar mojito for 40 kroner og en bedre vestlig middag. Her ble planene lagt for turen videre og flybilletter for dagen etter handlet. Neste ettermiddag reiste vi tilbake til flyplassen, destinasjon Puerto Princesa på Palawan. Palawan er den største av Filippinenes provinser og består av intet mindre enn ca 1700 øyer, de aller fleste av dem flottere enn juletrepynt og relativt uutforsket.

De neste to dagene tilbragte vi ombord på vinglebåt mens vi øyehoppet fra den ene paradisøya til den andre i Honda Bay, bukta utenfor Puerto Princesa. Modern og Jens fikk på seg dykkermaske og snorkel for første gang i sitt liv, og etter en kjapp intro var de med oss andre gamle, garva snorklere utpå korallrevene rundt Honda Bays øyer. 30 graders azurblått hav, akvariefisk uten akvarium og kritthvite strender er ikke å forakte!
Dag tre fikk vi med oss Palawans stolthet og ett av verdens syv naturlige underverk: Palawan underground river. Dette er verdens lengste underjordiske elv, totalt åtte km, der vi desverre bare fikk lov til å se de første halvannen kilometerne. Stalagmitter, stalagtitter, søyler og kjempestore haller all mass, og i katolske Filippinene hadde selvfølgelig hver eneste av dem en likhet med en eller annen bibelsk figur (hvis man la til en stor porsjon velvije og fantasi). De store hallene ble kalt katedraler, og vannet som drypper fra taket kaltes holy water. Hellig vann eller ei, det anbefales å lukke munnen hvis man skal se opp. Det andre som drypper fra taket, det som smaker litt saltere og harskere, er nemlig flaggermusdritt, populært kalt holy shit :o)

Da Hans Gunnars siste dag på ferie nærmet seg med stormskritt, fant vi ut at en tur til Nagtabon beach hørtes fint ut. Etter en times kjøretur ankom vi en helt fantastisk strand som vi bare delte med noen få lokale fiskere. Sjåføren vår fyrte opp grillen og satte i gang å lage det som skulle vise seg å bli den desidert beste lunsjen på Filippinene (så langt hvertfall). Perfekt helstekt fisk og svinekjøtt (ala norsk grillsommer) akkopagnert av god salat, ris og fersk frukt til dessert. En flott dag ved sjøen og en verdig siste feriedag for Hans Gunnar.

I påvente av Hans Gunnars kveldsfly til Manila, tok vi oss en guida tur i Puerto Princesas nærområde med blant annet sommerfuglfarm, krokodillefarm, veveri og den uunngåelige souvernirbutikken der alle souvernirene er lagd av fanger i det lokale fengslet.

Takk for turen Hans Gunnar, hyggelig du kom og besøkte oss!

Dagens fun(?)fact 1:

Filipinere sier aldri nei, det er uforskammet. Derimot finnes det mange betydninger av ja med tilhørende smil og kroppspråk:
* Jada, det er jeg enig i
* Kanskje
* Jeg vet ikke
* Jaja, hvis du sier det så
* Jeg håper jeg har sagt ja uentusistisk nok til at du skjønner at jeg mener nei

Dagens fun(?)fact 2:
Det er uhøflig å komme presis! Minst 15 minutter på overtid er påkrevd for ikke å virke overivrig og grådig. Skikkelig fintfolk kan finne på å komme to timer forsinket.

Kombinasjonen av disse to merkverdighetene gjør at noe så enkelt som å be inn gjester til middag kan by på problemer. Først og fremst må verten gjerne spørre mange ganger om den enkelte gjest kommer eller ei, "Ja" kan jo bety så mangt. Når verten endelig har en nogenlunde klar formening om hvor mange gjester som kommer, må han ta en kikk inn i krystallkula for å planlegge hvor lenge etter invitasjonstidspunktet middagen skal være klar. Det er tross alt uhøflig å komme til tida.