søndag 2. februar 2014

Inle lake - Trekking

Etter lange, slappe dager i Nyaungshwe (og forsåvidt alle andre steder vi har vært så langt) var det endelig på tide å bruke kroppen litt. Vi booket en todagers tur oppi fjellene øst for Nyaungshwe, for deretter å ha en natt i byen før vi skulle ut på en tredagers tur vestover (og oppover) mot Kalaw. Typisk oss hadde vi meldt oss på noe vi ikke akkurat var forberedt på. To fjellgeiter (guidene) og to dovendyr(oss) henholdsvis hoppet og slepte seg opp fjellet den første dagen. Etter tre timers gange i bratt motbakke var det endelig tid for lunsj i en landsby. Ekstremt primitivt samfunn med bambushus, utedo og fellesbrønn der oksekjerrer var det mest high-tech vi så. Over et bål på "kjøkkenet" diska guidene våre opp med syv retters lunsj, og aldri har myanmarsk mat smakt så godt - kanskje fordi mat generelt smaker bedre etter en dag utendørs eller kanskje fordi guidene bare var bedre kokker enn de som jobber på restauranter? Etter en liten siesta bar det videre oppover fjellet i flott, frodig landskap, gjennom små, primitive landsbyer, bambusskoger og plantasjer med hvitløk, fersken, kaffebønner, sigarblader, bananer, grønn te, hvete, papaya og en masse annen frukt vi ikke har sett før. Selvfølgelig hadde hver eneste landsby og fjellknaus sitt eget lille gulltempel. Landskapet minner på mange måter om Norge, kanskje det er derfor alle skal gå fjellturer i dette området?

Etter 6-7 timers gange og 875 høydemeter ankom vi endelig "vår" landsby på toppen av fjellet. Denne landsbyen var så absolutt like primitiv som den forrige vi stoppa i, og i huset der vi skulle bo for natta var det eneste møbelet et 20cm høyt spisebord i tillegg til ildstedet på kjøkkenet. Etter vår standard er det ganske råflott med heltre teakgulv og vegger, men det er bare den lokale varianten av vår furuplank.
Vår kjennskap til grisehold er ikke veldig god, men så vidt vi vet går norske griser ganske ofte rundt og roter i søla. Da Elin spurte hvorfor grisene hadde bambusgulv, vegger og tak, og ikke bare gikk rundt på bakken, fikk hun til svar at bakken var så skitten, så der kunne jo ikke grisene bo. Kveldens middag bød på nok en syv retters, inkludert lokalt posh-svin ala landsby, men under tilberedelsene var vi ufattelig nære en ufin ulykke:
Guidene kokkelerte over bålet mens vi satt rundt og snakket og koste oss etter mange timers gange oppover fjellet. Plutselig veltet den ene kjelen med forretten, kokende linsesuppe, i retning Elin. Kun Elins overnaturlige kattereflekser fikk henne i et finurlig byks bort fra den kokende suppa. Det mest fascinerende var at guiden etterpå sa: "Holy shit, that was lucky for ME!"
Vi har hørt at man ikke skal anklage noen dersom noe blir stjålet da den ansvarlige blir straffet hardt! Mange busselskap nekter å ta med turister fordi flere sjåfører har blitt torturert som følge av tyveri på bussen... (og tyveri skjer bare fra turister som faktisk har noe å stjele) Hva som hadde skjedd med vår guide dersom det kokende vannet hadde rent over Elin er uvisst, men reaksjonen hans var veldig genuin. Hvor god tilgang Elin ville hatt på legehjelp er også uviss, men det var tydeligvis ikke hans største bekymring.
Kveldens syv retters middag endte uansett opp som en seks retters, og som seg hør og bør spiste guidene og husvertene restene våre da vi var ferdig. Senga vår besto av et par tepper og noen få kvadratmeter i et hjørne i stua, så selv om vi var trøtte og slitne ble det ikke allverden søvn den natta på et kaldt og hardt gulv.

Dagen etter våknet vi tidlig til ferdiglagd frokost, koste oss med den, sa takk for oss og begynte på hjemturen. Etter gårsdagens slit med å gå opp fjellet kunne vi nå høste fruktene med nesten bare nedoverbakke hele dagen. Med 30+ grader og sekk på ryggen blir det godt og varmt selv i nedoverbakke, så lykken var stor da vi like før lunsjtid kom til en innsjø hvor vi kunne svømme en runde. Guidene våre kunne ikke svømme, så de satt seg i skyggen sammen med alle de andre lokale, svømmeudyktige heltene. Etter badingen måtte vi opp en liten bakke (og blei like svette som før vi badet) før vi kom til nok en primitiv landsby for lunsj. Her sa kroppen fra om at dette gulvet var mer enn mykt nok for en lang siesta før de siste timene tilbake til Nyaungshwe.

Vel tilbake på hotellet hadde Elin opparbeidet seg en flott kolleksjon vannblemmer på begge beina, så vi vurderte det som ganske ufint at vi hadde booka ny tre dagers gåtur dagen etter. Denne ble kansellert og erstattet med en taxitur noen dager senere. I mellomtiden fikk vi blant annet feiret vår åtteårsdag - Hipp, Hipp, Hippotamus!
Taxituren skulle gå via Pindaya til Kalaw, og derfra hadde vi allerede booka buss til Bagan. Pindaya er en stor kalksteinsgrotte hvor man i årenes løp har samlet over 8900 Buddha-statuer. Heldigvis slapp vi å dra dit da nok en matforgiftning gjorde at jeg hadde mer enn nok med å sitte i en bil på humpete veier i to timer direkte til Kalaw - en av reiselivets mange gleder...
Etter en lang dag på hotellsenga var formen heldigvis upåklagelig dagen etter, så vi leide sykler og tok en kikk på det beste Kalaw har å by på - flere templer. Som en liten trøst for dagen før, fant vi en miniversjon av Pindaya, en grotte hvor de hadde samlet 1000-1500 Buddha-statuer. I denne byen fant vi enda en likhet med norsk natur: Furuskog. Dette er tydeligvis såpass uvanlig at 90% av hotellene i byen hadde ordet "Pine" i navnet. Vi er mindre imponert over furu, så vi ble boende på Winner hotel. Adios Inle Lake, nå er det bagan neste.

Dagens fun(?)fact:
Myanmar er antakelig ett av få land i verden hvor sunnhet måles i overvekt. Jo tykkere du er, jo sunnere er du. Innbyggerne her lever tydeligvis ganske usunt, for her er de aller fleste ganske skinny.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar