Guam - Syden for japser

Guam er den største av alle øyene i Mikronesia, og er en amerikanisert variant av Gran Canaria for japser. Heldigvis er japsene mye mindre harry enn oss nordmenn på sydentur, så Guam Canaria er faktisk et ganske så allright sted å være - hvertfall for noen dager. Vi endte opp i den "værste" turistgryta Guam har å tilby, Tamuning, og det var egentlig ganske deilig etter to uker på tilbakestående Palau og Yap. Nok en gang ga det oss litt hodebry å ankomme et sted midt på natta uten å ha booket hotell på forhånd, men etter å ha fått med oss Guam marathon og traska gatelangs en stund, fikk vi etterhvert fiksa hotell og slappa av noen timer før vi tok turen til stranda for litt bading og uttesting av strandbarer. Våre uker med Marius og Helene på diverse stillehavsøyer har vært ganske annerledes enn forventet, og overraskende nok var det først på Guam at vi alle fire var samlet på en strand - ganske så behagelig!
Guam er så amerikansk som det går an, og det fører selvfølgelig med seg usedvanlig mye god mat. Likevel er det ikke de amerikanske restaurantene vi kommer til å huske fra Guam, men den brasillianske BBQ'en, Churrasco, som bydde på det ultimate etegildet. Jeg har tidligere vært på brasilliansk BBQ og vært himmelfallen når jeg har fortalt om det til andre - dette overgikk alt annet. En velfylt salatbar som ingen gidder ta noe fra og kelnere som går rundt med kjempestore grillspyd med de deiligste kjøttvarer og deler ut så lenge man orker å spise (og gjerne litt lenger). Det er bortimot umulig å si nei når de beste kjøttrettene kommer gang på gang, og vi antar at hver og en av oss i løpet av et par timers kjøttbonansa spiste et sted mellom 1 og 1,5 kilo kjøtt av ymse slag! Marius og Elin skjønte fort hvorfor jeg har skrytt så mye av denne typen restaurant, mens peskatorianske Helene derimot satt med forundring, forbauselse, sjokk og vantro i blikket og så på at vi dyttet og stappet kjøtt inn i kjøttkverna i godt over to timer. Marius beskrev måltidet som så bra at han for første gang i sitt liv måtte innom kjøkkenet for å ta bilde, det skjer ikke så ofte.

Våre veies skiltes på Guam. Marius og Helene reiste tilbake til Manila for å få med seg den filippinske påskespesialiteten selvpining, pisking og vaskeekte korsfestelse, mens Elin og jeg fortsatte øyhoppingen på Mikronesias øyer. Takk for turen begge to!

Dagens fun(?)fact:
Selv om ikke vi så noen , skal Guam ha verdens høyeste tetthet av slanger. For å toppe dette, har en eller annen japansk turist tatt med seg en japansk palmespisebille som er godt i gang med å ta knekken på alle palmene på øya. Guam blir snart en palmeløs billle- og  slangebefengt ferieøy for spesielt interesserte.