Yangon - Giga gulltempler

Med nytt visum i passet bar det til flyplassen for en kort flight til Yangon i Myanmar, antakelig det landet vi har gledet oss mest til å besøke.

Jeg fikk lonely planet'en for Burma/Myanmar til bursdagen (takk Anna & Robin) og har lest mye om landet både der og på nett før vi reiste hit. Etter lengre tids militærstyre (faktisk historiens lengste), har landet gradvis åpnet for turisme i løpet av de siste 3-5 årene og beskrives som Thailand for 50 år siden, før masseturismens inntog. All research tilsa at dette landet kunne tilby null mobildekning for utenlandske telefoner, null internett, null minibanker og ekstremt ustabilt strømnett, men massevis av fantastiske templer, innsjøer og ikke minst imøtekommende mennesker. Reisende til landet må ha med seg alle penger de skal bruke i løpet av ferien i form av dollarsedler uten en skramme datert etter 2006 og veksle disse inn til Kyat til en dårlig kurs på flyplassen. Vi stilte beredt med 2000$ cash.

Vi booket flight med AirAsia, et asiatisk billigselskap som tydeligvis er lagd for små asiatere, for så trange seter finner man ikke engang hos RyanAir! Vel framme var det første vi fikk øye på en rad med minibanker, så vi skjønte fort at vi ikke ville trenge å veksle de 2000$ vi bar på. Etter en times taxitur ankom vi hotellet og innså at det tydeligvis har skjedd en god del siden lonely planet og nettsidene gjorde sin research, for her er det mobildekning, (ekstremt treigt) internett og relativt mange minibanker som tar både visa og mastercard. Hotellene reklamerer til og med med "24 hours power supply", så utviklingen går rasende fort her...

Hotellet vårt ligger et stykke utenfor byen, men etter en taxitur ankom vi byens desidert største kulturminne, Shwedagon pagoda. Vi hadde sett bilder på nett og hadde ok, men ikke altfor store forventninger. Forventningene ble skammelig knust, for dette er et helt sinnsykt byggverk! Et kjempetempel i gull, 99m høyt (verdens høyste gullmonument) og omkranset av utallige andre templer, ligger på et høydedrag over byen. Toppen av dette gulltempelet er dekt av 2317 røde rubiner og 5448 diamanter. Dette krones med 1 diamant på intet mindre enn 76 karat!

Videre gikk turen til byen der vi fikk oss en god, men overpriset lunsj før vi begynte å vandre gatelangs på jakt etter neste gulltempel, Sule pagoda. Etter en times gåtur i intens varme fant vi omsider fram til Sule pagoda, men måtte først ta oss en lang pause i skyggen av uavhengighetsmonumentet i parken ved siden av. Sule pagoda er en mindre variant av et gulltempel i samme stil som Shwedagon, men ligger midt i byen og utgjør byens største rundkjøring! Sinsenkrysset blir litt kjipt i forhold.
Dagen etter satte vi oss inn i en taxi for litt formiddagssightseeing. Taxien tok oss til Chauk That der vi så verdens største(?) liggende Buddha, 17 meter høy og 65 meter lang. Buddhaen var pakket inn i et tempel som så fint ut utenfra, men som lignet på et lagerbygg innvendig. Merkelig at de ikke har bygd finere innramming enn dette for et så spesielt monument. Det hadde vært enda mer spektakulært med en annen innramming, og enda bedre om Budhaen hadde ligget under åpen himmel. I en by med så mange flotte templer må vi vel godta at ett av dem ikke var helt perfekt selv om innholdet var spennende.
Yangon er kort oppsummert en grønn oase av en storby med masse å se og oppleve, og en tur innom Myanmar bør definitivt inneholde et par dager i denne byen. Folkene er supertrivelige og de fleste snakker ganske bra engelsk - mye bedre enn inderne hvertfall.

Dagens fun(?)fact: Trafikken er relativt sivilisert sammenliknet med India, men Myanmar har en sin egen merkelige vri: Selv om dette er en gammel britisk koloni, kjøres det på høyre side av veien. Bilene derimot har rattet på høyre side - tilpasset venstrekjøring. Yangon har i tillegg en behagelig trafikkregel som ikke resten av landet har: En høytstående offiser i militærjuntaen ble en gang påkjørt av en moped, og valgte dermed å forby all mopedkjøring i byen.