Elin og Thomas på nye eventyr: Majuro -Gøyal atoll

Det er få ting som i mine øyne er så stillehavsparadis som en atoll, problemet er bare at de ikke er så store og det er lite annet å finne på enn å slappe av. Pohnpei og Majuro var de to øyene jeg hadde sett mest frem til å besøke på forhånd, men da Pohnpei skuffet oss, halvannen måned på små, rolige øyer begynte å kjede oss og vi i tillegg fikk høre ganske mye både rart og dårlig om Majuro, valgte vi å booke om billettene våre slik at vi bare fikk to netter på atollen.

Aller først en liten forklaring for de som ikke er kjent med hva en atoll er: En atoll oppstår ved at det rundt en vulkan danner seg et korallrev. Når vulkanen slukner, vil den i løpet av noen tusen år falle sammen pga sin egen tyngde og eroderes bort mens korallrevet fortsetter å vokse. Det som da gjenstår er lave koralløyer som omkranser en grunn lagune. Marshalløyene er en av kun fire rene atollnasjoner i verden.

Majuro er hovedsetet i den "velkjente" nasjonen Marshalløyene, mest kjent for USA's atomprøvesprengninger på Bikiniatollen i nærheten. Bikini er etter 50 år fortsatt forurenset og ubebodd, og Bikiniatollens rådhus ligger nå på Majuro! Man kan jo lure på hva de skal med det hvis atollen er ubebodd? Uansett, Majuro er en atoll med kun en hovedvei som følger atollen fra ende til annen, en strekning det tar ca halvannen time å utforske. Atollens høyeste punkt er 3m (brua mellom to øyer), og bredden er tett oppunder 100 meter på det breieste. Det skal godt gjøres å ikke ha strandeiendom her, det eneste som teller er nærhet til byen og om eiendommen er vendt ut mot havet eller inn mot lagunen. Til tross for alt det negative vi fikk høre om Majuro på forhånd, fant vi det var ganske så behagelig. Vi utforsket det som var å oppdrive av veinett, stoppet på flotte strender innimellom for litt bading, koste oss med god mat og så gressklippere i aksjon for første gang på våre fire måneder på tur. Bortsett fra det azurblå havet i bakgrunnen, ga lukten av nyklipt gress og synet av stelte hager oss en følelse av å være hjemme i Norge igjen. Majuroanerne har, i motsetning til innbyggerne på de andre øyene vi har besøkt, et ønske om å ha en velstelt hage og et fint hus. De fiffige lokale skikkene for pynting av hus og hage ga mye inspirasjon til arktitektspira i Elin, selv om det er tvilsomt at Majuroansk pynting kommer til å slå an i Norge.

Marshalløyene har masse å by på, men som ellers i Mikronesia krever det en god del mer planlegging enn vi er komfortable med. Dykking og surfing i verdensklasse på paradisøyer og atoller er helt innafor, men krever at man legger en god del $ på bordet og leier seg en båt for en uke eller to.

Dagens fun(?)facts:

Marshalløyene har opp gjennom tidene hatt verdens høyeste tetthet av spedalskhet
Det eneste pattedyret som naturlig lever på marshalløyene er en lokal rottevariant, alle andre pattedyr er importert.
Landes høyeste fjell er hele 10moh, mens gjennomsnittlig høyde over havet er ca to meter. Kan skjønne at innbyggerne her bekymrer seg litt for global oppvarming og stigende havnivå.