Elin og Thomas på nye eventyr: Hawaii

Etter godt over en måned på rolige øyer i Stillehavet, gledet vi oss til å komme til skikkelig sivilisasjon igjen, og Hawaii kan by på mye av det beste fra USA:

Restauranter med god mat i store porsjoner, god drikke og gode priser, alt servert med ypperlig service.
Storbyer med allverdens shopping til bra priser for en norsk lommebok.
Fantastisk natur med alt fra bra dykking til flotte strender, tropeskog, fjell og aktive vulkaner.
Rulletrapp opp til teningssenteret...

Fredag 25/4 tok vi av fra Majuro på ettermiddagen, fløy i fire timer og landet i Honolulu 18 timer før vi tok av - interessant å krysse den internasjonale datolinjen, men ganske slitsomt med 46 timers døgn! Vel framme innlosjerte vi oss på et hostel på Waikiki beach, og fikk fort bekreftet det vi hadde hørt om at dette er Hawaiis turistfelle. Her er det flotte, overprisa hotell overalt, masse folk, shopping og liv og røre, ikke minst er prisene skrudd opp noen hakk. Dagene gikk med på å vimse rundt i byen og på stranda, et par byturer uti de tidlige morgentimer, møte Elins Hawaii-studerende venninne Line, og ikke minst besøke museene på Pearl Harbor. Jeg fant etterhvert ut at jeg hadde en god del Hilton bonuspoeng som holdt på å gå ut på dato, så vi booka oss tre netter på Hilton Hawai'ian Village, den eneste strand-resort'en i Waikiki. Det var en upåklagelig fabelaktig plass, men her fikk vi også bekreftet våre fordommer mot resorter: Overbefolket og overpriset uten at maten eller servicen egentlig er noe som helst bedre enn på gata.

Vi valgte å holde oss på Oahu, øya vi landa på, da vi følte at fem øyer de siste tre ukene fikk holde. Heldigvis fikk vi hotte tips om å komme oss bort fra Waikiki og teste ut nordkysten av Oahu. Vi leide en bil og kjørte halvannen time nordover, og der var det helt andre tilstander. Ingen store hotell, få butikker og en herlig, avslappet surfeatmosfære. De aller fleste her er enten surfere, gamle hippier eller en god kombinasjon. Her fikk vi herlig tilberedt thaimat og acai (frokostmat fra Brasil - faktisk det vi savner aller mest fra Brasilbesøket vårt for noen år siden) servert av slitne surfere i enda slitnere biler. I tillegg fikk vi sett de største bølgene vi har sett. Vi hadde lyst til å prøve oss på surfing igjen, men det var helt uaktuelt å hoppe uti seks meter høye bølger. Pipeline er stedet med de råeste bølgene og surferne, og det var gøy bare å se på gutta og jentene som lever og ånder for dette. En tur til den lille byen Haleiwa var heller ikke å forakte. Byen likna på en surfifisert versjon av en gammel western landsby, og hadde en tilsvarende western/surfer-dude atmosfære.

Det eneste Hawaii ikke kunne tilby oss var gambling. Hawaii er en av kun to stater med totalforbud, til og med nettgambling var inntil nylig forbudt. Vi trengte en mulighet til å vinne tilbake pengene vi har spredd utover den østlige halvkule de siste månedene, så vår opprinnelige reiserute måtte modifiseres. Neste stopp Las Vegas!

Dagens fun(?)facts:

Hawaii har relativt nylig innført en ganske streng røyelov med to hovedpunkter:

Man kan ikke røyke nærmere enn 20 fot fra et inngangsparti, noe som gjør det vanskelig å røyke noe offentlig sted langsmed gatene.
Røyking på stranda er ikke lov, men som alltid med tullete lovverk er det noe som finner tullete omveier: Kloke hoder har funnet ut at stranda er statlig mens vannet er føderalt, med andre ord gjelder ikke Hawaiis særlover uti vannet. Dermed kan man stå med vann til anklene og røyke helt lovlig mens man peker nese til røykepolitiet. Bare pass på at bølgene ikke trekker vannet såpass langt tilbake at tærne blir tørre, for da kommer lovens lange arm løpende.

Hawaii har omsider fått bilbeltepåbud, og det lite fengende slagordet "Click it or ticket" står overalt langs veien. Landet som oppfant air-bag fordi amerikanere ikke likte å bruke de hersens sikkerhetsbeltene har omsider skjønt at bilbelte kan være lurt likevel.