Det er på ingen måte slik at man er noen oppdagelsesreisende i El Nido, det er masse andre turister, men det er likevel et rolig lite samfunn hvor de lokale fortsatt bor og lever. På godt og vondt er det flere og flere som lever av turismen, og det bygges mye rundt omkring, så det tar nok heller ikke her altfor mange år før den sjarmerende småbyen hverken er like sjarmerende eller liten. Enn så lenge har strømselskapet bestemt at det ikke er lønnsomt å drifte den lokale generatoren mellom klokka 06.00 og 14.00 hver dag, så mellom syv og ni hver morgen sleper alle aircon-avhengige turister seg ut av hotellrommene og uti vannet for nedkjøling (hvis det kan kalles nedkjøling når vannet er nesten 30 grader).
El Nido består av strandrestauranter, dykkesjapper, familiehoteller, hyggelige folk og ikke minst en helt fabelaktig natur i og rundt byen. La oss håpe det forblir sånn en stund til, dette stedet er bortimot perfekt slik det er nå!
Etter å ha satt av Hans Gunnar på flyplassen i Puerto Princesa, fant vi en lokalkjent, gal sjåfør, som tok oss i retning El Nido. Etter tre timer på relativt ok veier, ble vi stoppet på et mango checkpoint(!) der biler ble gjennomsøkt og avhør ble utført, alt i mangoens tjeneste for å hindre spredning av mangopest fra sør til nord på øya. Etter den uventede pausen på mango checkpoint, fortsatte turen nordover. Veiene endret seg til svingete, humpete grusveier, men det hadde ingen betydning for sjåføren vår. Han gasset som om det var autobahn han kjørte på, og lykkelige var vi da vi omsider kom frem til El Nido etter ytterligere tre timer med aggressiv kjøring. Klokka var blitt midnatt, og det var på tide å begynne jakten på hotell. Nattens hotelljakt endte på Rainforest hotel som ikke hadde en eneste plante til å forsvare navnet, ikke var spesielt billig og heller ikke spesielt bra, men det eneste hotellet i byen som hadde ledig rom uten intens mugglukt. Morgenen etter fikk modern og Jens tilbud om å bytte til et bedre rom, og etter en runde heftig pruting fra Elin, endte de opp på et rom som bare var litt større og finere enn det gamle, men med en stor balkong med boblebad og fantastisk utsikt over sjøen. "A room with a view" har sjeldent vært mer passende!
Nordre del av øygruppa Palawan er kjent for sine kalksteinsformasjoner og flotte strender, og El Nido er så absolutt intet unntak fra dette. Bystranda er fin og flott, men skjærgården utenfor El Nido er legendarisk fin med sine kalksteinsøyer, laguner, korallrev og Blendahvite strender - sand så hvit at den er vond å se på og avkjølende å gå på!
Dykking, snorkling og øyhopping fikk vi skvisa inn i våre ekstremt behagelig avslappede dager i El Nido. Moderns snorkleegenskaper ble satt på prøve mellom to øyer der strømmen var sterk, og hun var på god vei midtfjords da unge, lovende Baywatch Johannessen iverksatte sin redningsaksjon. Litt skremt og veldig slitne smakte det nydelig med nygrilla fisk på stranda før turen gikk videre til neste flotte øy.
Etter en snau uke i El Nido var det på tide å bevege seg videre, og for å komme oss i retning Cebu måtte vi først ta taxi den lange veien tilbake til Puerto Princesa. I dagslys og uten stopp klarte sjåføren turen på fem timer, en bragd i seg selv, men med tanke på at han tolket skilt som "Slow down, school zone" til "Masse unger i veien, tut høyt og lenge så flytter de seg sikkert" er det mest imponerende at ikke annet enn en katt måtte bøte med livet.
Dagens fun(?)fact:
Flere av de asiatiske språkene bruker ikke dobbel negering, men det har pga generelt dårlige engelkkunnskaper ikke vært noe problem vi har tenkt over tidligere. På Filippinene derimot snakker "alle" kjempebra engelsk, og vi har flere ganger blitt både lurt og forvirra av hvordan østlige svarer på våre vestlige spørsmål. Vi vestlige bruker av en eller annen grunn dobbel negering og ordet "ikke" som spørreord, det gjør ikke asiaterne - Ikke sant?
- Er ikke det veien til hotellet?
Fra en asiat betyr "JA" at det ikke er veien til hotellet, du må gå motsatt vei for å komme til hotellet. Takk for hjelpa sier vi og går vekk fra hotellet. - Har du ikke flere rom igjen til 2500 peso?
"NEI" sier resepsjonisten. Det betyr: Det er FEIL at vi IKKE har flere rom igjen til 2500 peso, vi har mange ledige rom til den prisen. - Ble ikke vi enige om at prisen var 500?
"JA" sier selgeren og blir forbanna fordi vi går ut med en vare han har fått for lite penger for. - Er det ikke deilig i vannet?Er det ikke fint vær i dag?
En filippiner ville svart "NEI" på begge spørsmålene for å bekrefte at vannet er deilig og været er fint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar