onsdag 12. februar 2014

Bagan - Tempel, tempel, tempel

Glem alt som er sagt om templer i tidligere blogger, Bagan er tingen! Denne byen var i sin tid hovedstad i kongeriket Pagan, og under storhetstiden for ca 1000 år siden ble det bygd anslagsvis 3000 klostre og 10-11000 templer! I tillegg til tidens tann har det faktum at Bagan ligger i et jordskjelvutsatt område gjort sitt til at dette antallet er redusert. Det siste store skjelvet i 1975 (8 på Richters skala!) jevnet mange templer med jorda, og nå er det "bare" ca 2200 igjen av alle disse - noe som er mer enn nok til å gi området høyest tempeltetthet i verden.
Landets militærstyre utførte på 90-tallet en større oppgradering og rekonstruksjon på store deler av området, men da dette visstnok ble gjort uten særlig kunnskap om arkeologi, bevaring, byggeskikk eller materialvalg, nektes området "medlemsskap" på Unescos verdensarvliste. Medlem eller ei og dårlig oppussing eller ei; Området er likevel et utrolig imponerende skue, og man kan jo bare drømme om hvordan det så ut for 1000 år siden...
Elins beskrivelse av dette stedet var egentlig veldig bra: Hvis bare ett eneste av disse templene hadde liggi i enhver storby i Europa, så hadde det vært byens store trekkplaster, det hadde kostet masse penger å komme inn og utforsking på egenhånd ville vært totalt utelukket.

Vi liker ikke helt å innrømme det, men tidligere dagers backpacking har til dels blitt byttet ut med flashpacking, og i Bagan unnte vi oss litt ekstra. Hvem kan vel motstå å plaske i bassenget mens man ser på x antall 1000 år gamle templer 100 meter bortenfor? :o)
Bagan er et sånt sted hvor soloppgangen skal være fantastisk, så for en gangs skyld tok vi oss selv i nakkeskinnet og sto opp tidlig nok til å vekke både fugler og haner før de fiser og galer. Resepsjonen leide oss et par sykler og ikke lenge etter satt vi på toppen av et gammelt kloster og kikket utover slettene mens vi ventet på soloppgangen og misbrukte kameraet. Da sola var vel oppe syklet vi 50 meter til, så på 2-3-4 templer i en klynge, syklet 50 meter til, så på 2-3-4 templer osv osv inntil vi hadde fått morgenens dose templer og sola steikte såpass at bassenget fristet mer enn noe annet.
Noe av det som gjør det allright å utforske disse templene er at det ikke er noen vakter, innganspenger eller sånt tull som hindrer besøkende i å utforske (bortsett fra at man må gå barbeint). Så lenge porten er åpen er det bare å gå inn og se på og klatre opp på de fleste templene (trappene opp er ofte godt bortgjemt og lagd for folk på max 110cm, noe som gjør det spennende å leite etter trappa og siden skvise seg oppover). Dersom porten ikke er åpen er det bare et spørsmål om å putte noen penger på han som har nøkkelen...

Dagen etter klarte vi for første gang på turen å overskride dagsbudsjettet, faktisk mer enn doble det; Vi hadde booket oss inn på ballongtur over Bagan ved soloppgang, og det var definitivt verdt hvert eneste øre!
Vi ble hentet på hotellet halv seks om morgenen i en buss fra 50-tallet uten vindusruter, så skikkelig gode og kalde var vi glade for å få en god kopp kaffe mens ballongen vår ble blåst opp og klargjort for flight. Deretter krabbet vi 16 pers oppi kurven og det var klart for en flytur i lav høyde over ett av verdens mest spektakulære områder for nettopp ballongflyging (og i våre øyne ett av verdens mest spektakulære områder uansett).
Morgendisen ligger lavt, og kun tretopper og utallige tempelspir stikker opp av disen mens sola stiger og vi flyter forbi. Totalt 15 ballonger er i lufta denne morgenen, og det er både surrealistisk og majestetisk å sveve mellom tusenvis av tusen år gamle templer mens det eneste som forstyrrer freden og roen er pilotens brennere og alle kameraene som går varme. 
Etter en times harmoni har vinden ført oss altfor nære den lokale flyplassen og piloten tar oss inn på en bortimot silkemyk landing på et jorde der vi blir servert lett frokost og champagne(!) mens ballongen pakkes sammen.
Det eneste som kunne gjort denne morgenen bedre er en fallskjerm, tanken på å krabbe over kanten av kurven fristet konstant underveis.

Etter klokka 9 om morgenen er det altfor varmt å sykle rundt, og syklene som tilbys her er av type eldgamle damesykler uten hverken gir, ergonomi eller annen komfort. Da myndighetene av ymse grunn gjør det de kan for at ikke turister skal bli skadet på noen som helst måte, har de bestemt at alt annet enn sykler er forbudt for turister fordi det er så farlig. Likevel farter alle lokale ned til 12 år rundt på mopeder. Akkurat som hjemme finner kloke hoder smutthull i loven. I Bagan er den store tingen e-sykkel, en elektrisk scooter med påmonterte pedaler så det fortsatt kan kalles en sykkel. Mine pedaler bare sveiv rundt, så de hadde ingen annen funksjon enn å tilfredsstille myndighetene. Bremsene mine fungerte heller ikke nevneverdig, forbremsen ikke i et hele tatt. Prøvde å klage, men fikk beskjed om at forbrems er farlig, og mistenker at grunnen til at denne er frakoplet på alle scootere er at flere turister har falt og skrubbet seg ved å låse forhjulet på grusveiene. Jeg ser på det som ganske mye farligere å ha 200m bremsestrekning fra 30km/t, men hva vet vel jeg?
På hver vår e-sykkel fikk vi sett store deler av tempelområdet fra bakken denne dagen, tempel, tempel, tempel og flere templer, alle med minst en Buddha inni, de fleste med flere. Etter tre dager i Bagan har vi fått tempelsyken og trenger avtempling så fort som mulig. Turen gikk dermed videre på båt oppover Irrawaddy-elven til Mandalay. Båten gikk halv seks om morgenen, så for fjerde dag på rad var vi oppe før soloppgang. Hva er det som skjer med oss???

En båttur oppover elva viste seg å være veldig behagelig. Etter diverse ubehagelige bussturer var det veldig deilig å tilbringe dagen på dekk med en god bok, godt drikke og ok mat. Elin fylte 29 år denne dagen - Hipp, hipp, hippotamus - så da vi endelig kom frem til Mandalay og var ferdig innsjekket på hotellet vårt, bar det ut til byens fineste restaurant for en bedre middag.
Mandalay er en ganske stor by, og er, som hele resten av Myanmar, et veldig dårlig sted for avtempling. Overalt i denne byen ser man templer, så for å komme oss unna betalte vi noen få kroner for å bruke svømmebassenget til et hotell i byen. Ikke engang det gjorde nytta, for inne i bakgården til hotellet, 5 meter fra bassengkanten, sto det selvfølgelig et bittelite tempel... Myanmarturen vår er ved veis ende, og nå bærer det tilbake til Thailand der Hans Gunnar (Elins far) og Line (Elins lillesøster) møter oss for flere eventyr.

Dagens fun(?)fact 1:
Boksing er en populær sport i Myanmar, men reglene er ganske så annerledes og sporten er mer voldelig enn hva vi er vant med. Vinneren er den første som får motstanderen til å blø.

Dagens fun(?)fact 2:
Hårklipp er heller ikke som hjemme, og av en eller annen grunn, også kalt overtro, er det ingen som klipper håret på mandager, fredager eller på sin egen bursdag.



Noen bilder fra båtturen til Mandalay 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar