Oslob - Brillefin hvalhaibonansa

Etter en kort og sedvanlig trang flytur fra Puerto Princesa, ankom vi Cebu hvor vi fant oss et hotell i den nye, moderne bydelen. Som tidligere nevnt er vi ikke så glad i storbyferie, men når vi først var innom en storby, benyttet vi sjansen til å få unnagjort litt shopping. For å spare inn flybillettene til Filippinene, dro modern innom en brillebutikk, tok en synstest og kjøpte likegodt to par briller snaut 10.000kr billigere enn norske priser. Både Elin og jeg ble bitt av brillebasillen og gjorde det samme, to par briller til henne og ett par til meg. To timer, fem par briller og 9000 kroner senere var Jens så misunnelig på våre brillefine nye briller at han løp og kjøpte seg et par dyre merkesolbriller han også, dog uten styrke.

Planlegging har aldri vært en av våre sterke sider, det er vi fullstendig klar over, men turer som denne skal ikke detaljplanlegges, da går man glipp av godbitene. Vi hadde et mål om å komme oss til Malapascua island for å dykke med djevelrokker, havslanger og thresher sharks, men brukte så lang tid på brillehandel at vi mista siste ferga dit. Da vi ikke ville bli lenger enn nødvendig i storbyen, satte vi oss i steden inn i taxi i retning Oslob, et sted ingen av oss husker hvordan vi fikk høre om, men er veldig glade for at vi endte opp på.
Oslob er et bittelite sted på sørøstkysten av Cebu som de siste årene har blitt kjent for å gi besøkende mulighet til å dykke og snorkle med Butanding, bedre kjent som verdens største fisk, hvalhaien.
Flere steder i Filippinene tilbyr hvalhai-sightseeing, men ingen andre steder kan tilby 100% hvalhaigaranti. Oslob har alltid vært et sted hvalhaien har vandret i nærheten av, og ettersom en fanget hvalhai er verdt opptil 10.000$, kan jeg skjønne at fattige fiskere har tatt knekken på så mange av dem at arten er blitt utrydningstruet. I 2011 var det en lur kar som begynte å mate hvalhaien i området, jungeltelegrafen telegraferte flittig, og siden den gang har både hvalhai og dykkere/snorklere (h)valfartet til stedet.
Det er et etisk dilemma hele matingen, men strengt tatt må det være bedre for hvalhaien å bli matet med krill og risikere å bli avhengig av mennesker enn å ende som fiskeboller i Kina.

Taxien kom fram til Oslob rundt midnatt, og stedets fem flotte hoteller hadde mer enn bare hvalhai å by på: De få ledige rommene var okkupert av kakkerlakker, maur, tusenbein, biller, larver og mygg, kryp vi hadde lite lyst til å dele rom med. Det reneste hotellet (det sier mye om de andre hotellene) hadde et ledig familierom, så der innlosjerte storfamilen seg sammen med to små kakkerlakker. Neste morgen var det tidlig opp for å være i vannet så tidlig som mulig, før turister fra nærliggende øyer strømmet til. Modern og Jens var glade for de siste to ukenes snorkletrening, og la seg elegant til rette i vannflata mens Elin og jeg tok turen litt lenger ned med gammelt, slitent og dårlig vedlikeholdt dykkeutstyr. Det som møtte oss der kan ganske enkelt beskrives med ett ord: Fantastisk! Fem til ti hvalhai, de største opptil åtte meter, sirklet rundt oss med krillsluket på vidt gap. Det var faktisk vanskelig å ikke komme borti hvalhaiene, de var overalt. Etter en times tid i og under vann, var vi alle fire i ekstase, utrolig hvor mye man kan oppleve før frokost. Etter frokost bar det uti igjen. To timer hvalhaibonansa = lykke!

Dagens fun(?)fact:

Ansatte i kjøpesentre, matbutikker og diverse andre steder (vet ikke hva som er kritteriet for å innbefattes av/unnslippe reglementet) må stoppe alt arbeid i fem til ti minutter hver tredje time for å danse! ALT stopper opp, musikken kommer på og så starter alle ansatte å danse macarena eller noe annet skvip. Hvis man ikke kan danse, sponser jobben dansetimer. Det er viktig å holde de ansatte i form, men dette slår det meste av norsk bedriftsidrett ned i støvla :o)
Noe å vurdere på Goodtech???