Mikronesia oppsummering

Våre forventninger til Stillehavsøyene i Mikronesia var palmesus, paraplydrinker og lange, hvite strender. Lite visste vi om hva som ventet av bra dykking, slappe folk og manglende sus og dus.

FOLKA
Mikronesianerne er så slappe som overhodet mulig, de er faktisk imponerende gode til det og har uten tvil gjort sitt til at vi også har slappa godt av på alle øyene. Bortsett fra betelnøttygging er det lite som er interessant, og fordi folk generelt er ganske så uinteresserte i jobbing, har landene i Mikronesia kun to viktige inntektskilder: Bistandspenger fra USA og salg av fiskerettigheter til japanske fiskere! Den viktigste personlige inntektskilden er noe så sært som penger sendt fra familiemedlemmer som har flytta til USA for å jobbe!

SIKKERHET
Med 45km/t som høyeste fartsgrense og lite kriminalitet, er det langt under gjennomsnittlig sjans for at en skal komme ut for noe alvorlig på
disse øyene. Fyllekjørere er kanskje den største risikoen, og skulle man være så uheldig å bli kjørt ned av en av disse, kan det være laaangt til nærmeste skapelige sykehus.
Ellers kan flyplassene muligens by på et par sikkerhetsproblemer om man skulle være interessert i sånt: Innsjekkinga byr på god, gammeldags manuell gjennomgang av all bagasje, men ingen tar den jobben altfor alvorlig. Sikkerhetskontrollen byr på manuell kroppsvisittering, noe de heller ikke er så nøye på. Siden flystripene bare er akkurat lange nok for de relativt store flya som lander, er kapteinen stadig vekk tvunget til å lande grisehardt før han tråkker bremsen i bunn - det er bare å holde på hatten.

MATEN
Lokal mat er helt ok med små variasjoner mellom øyene. Fersk tunfisk er den store høydaren, ellers er det stort sett pizza, burger og pommes frites det går i - mye feit amerikansk mat uten at noen amerikanske kjeder er representert (annet enn på Guam)

PRISNIVÅ VS OPPLEVELSER
Det å reise til disse øyene er i seg selv ganske dyrt, reising mellom øyene er dyrt, det å bo og spise/drikke er dyrt og ikke minst er alle aktiviteter dyre. I tillegg kreves mye planlegging for å få opplevd det disse Stillehavsøyene har å by på, faktisk er det et av få steder vi har vært hvor man ikke får fikset alt på sparket. Hvis man derimot klarer å både legge $ på bordet og planlegge litt, kan disse øyene by på både dykking, surfing og strender i ypperste verdensklasse Alt i alt er det fullt forståelig at det ikke er overfylt av backpackere, uanset hvor bra opplevelsene er - tilgjengelighet og pris gjør sørøst-Asia mer inreressant.

KLIMA
I stort sett hele Mikronesia er gjennomsnittstemperaturen i vann og på land 30 grader hele året, og luftfuktigheten er høy, som oftest godt over 80%.
Dykking er en aktivitet som normalt forbrenner masse energi for å holde kroppen varm, og dykkinstruktører er generelt sett skinny folk. Mikronesia er første sted vi har vært hvor til og med dykkeinstruktørene har noen kilo ekstra. Det sier mye om både vanntemperaturen og det generelle aktivitetsnivået.