Myanmar oppsummering

Som tidligere nevnt er Myanmar det landet vi har gledet oss mest til å besøke, og det har definitivt levd opp til forventningene! Gull og grønne skoger har aldri vært så beskrivende, her er det både frodig og ekstremt mange gulltempler (kun i Bagan templene ikke er gullfarget). Infrastruktur er bortimot ikke-eksisterende, men landet gjør opp for det ved hyggelige folk og flotte opplevelser. Dette er et land som definitivt MÅ besøkes, og helst i nærmeste fremtid. Vår tre år gamle lonely planet er totalt utdatert og nye hotell popper opp overalt, så det er stor fare for at dette landet vil bli tatt og ødelagt av masseturismen innen få år.

ALT stenger i 10-11-tida på kvelden, så etter den tid er det lommelykt som gjelder for å komme seg trygt hjem. Klokka ti siste kvelden i Myanmar skulle vi ta taxi fra Mandalay sentrum til hotellet vårt, men det viste seg å være bortimot umulig. "Alle taxisjåførene sover nå" fikk vi beskjed om, og måtte slukøret ringe hotellet vårt og be de hjelpe oss tilbake.
Vi har aldri sett så mye reklame for gratis nettilkopling på restauranter og hotell som her. 95% av alle hotell og restauranter reklamerer med "free wifi" eller "free internet", men absolutt alle har nettilkopling som er så treg at det er en fornærmelse mot www.internet.no.
Opplevelsene i Myanmar er i særklasse, det eneste som mangler for å bli en fullblods charterdestinasjon er skikkelig nett, uteliv og lengre åpningstider. Er redd det kommer altfor fort.

SIKKERHET
Til å være et land som fortsatt er under militærstyre, har vi aldri følt oss utrygge eller truet på noen måte. Vi har generelt sett veldig få væpna vakter/politi/soldater. Det farligste her i landet er antakelig løsbikkjene som er notorisk kjent for å bite turister, noe vi heldigvis har unngått! Derimot hadde vi en sen natt en vaktbikkje som jagde bort alle de andre gneldrebikkjene fordi jeg hadde gitt den to peanøtter - den billigste og mest nødvendige livvakta vi har hatt i dette landet! Landet ligger forøvrig på andreplass over verdens mest korrupte land, kun slått av Somalia.

Myndighetene frykter av en eller annen grunn at turister skal skade seg, og gjør dermed det de kan for å forhindre dette. Områder som er avsperret for turister er som oftest avsperret pga uroligheter og opptøyer, og bør dermed uansett ikke være førstevalget for turister. Innfødte som stjeler fra eller skader turister blir i værste fall torturert, noe som tilsier at dette skjer særdeles sjeldent, så totalt sett har vi et inntrykk av at man skal være ekstremt uheldig om noe som helst tilstøter en. Det eneste som kan være farlig er å snakke negativt om styresettet, så den praten har vi holdt på norsk. Det sies at de aller fleste turister blir overvåket på sin ferd gjennom landet, og sjansen er større dess lengre unna allfarvei man ferdes. Kanskje er det derfor vi hadde med en ekstra mann på gåturen i fjellene?

MATEN:
De færreste har hørt om store kulinariske opplevelser fra det burmesiske/myanmarske kjøkken, og det er det nok en grunn til. Ingen høydare dette her, men det skal godt gjøres å hevde seg i konkurranse med nabolandene, våre kulinariske favoritter India og Thailand. Myanmarerne er legendarisk flinke til å lage absolutt alle typer mat eksepsjonelt smakløst, og selv om det er gode muligheter for thai-, indisk- og vestlig inspirerte retter de fleste steder, er også disse iriterende smakløse sammenliknet med originalene. Her er et lite knippe utvalgte godbiter fra diverse menyer rundt omkring:

• Fried fisherman's head
• Fried ladyfinger
• Fried rain
• Chopped hog's ear salad
• Pork intestine salad
• Mini stone soup (skulle vært minestrone suppe?)
• Mutton brain curry

Det positive som må nevnes er kaffe. Stort sett overalt vi har vært i Asia er kaffe ensbetydende med pulverkaffe av billigste sort, og kun et fåtall steder får man tak i god kaffe. I Myanmar er det motsatt, nesten ikke pulverkaffe å se, kun god, gammeldags kokekaffe servert i kjele.

FOLKA:
Myanmarerne er imøtekommende og smilende, og det virker som de er genuint intressert i å snakke med turister om verden utenfor. Det er mange som smiler og vinker til oss, kommer for å slå av en prat, ber oss ta bilde av dem (med vårt kamera - vi forstår ikke hva de får ut av det???) eller ber om å ta bilde med oss med sitt eget kamera (som regel er det bare Elin som er interresant å ta bilde med).
Klesmoten er relativt upåvirket av vesten. Her går damene i skjørt og har på seg en merkelig gul sminke smørt utover kinnene, mens gutta går med skjorte og longyi - en kiltvariant som rekker til anklene.

PAGODA'ER OG STUPA'ER:
Uante mengder templer er spredd utover hele landet, små, store og kjempestore. De aller fleste er gullfarget og ser helt fabelaktige ut! Tempeltettheten i Bagan er legendarisk, men også i resten av landet er det maks ti minutters gange mellom templene - også utpå landsbygda! Enten har dette landet i sin tempelbyggingsperiode hatt altfor mye penger de ikke visste hvordan de skulle bruke opp, eller så har kongen en gang i tida bestemt at ingen skal gå mer enn fem minutter for å be ved et tempel. Ikke skjønner vi hva som har skjedd, men fascinerende er det.

Takk for denne gang Myanmar, håper det ikke blir lenge til neste gang.