Turen fra Yangon til Inle Lake ble booka med buss, skulle ta 13 timer (40 mil) og være framme klokka 7 morgenen etter. Vi måtte ta taxi nesten en time til bussholdeplassen som viste seg å være en hel liten by hvor alle busselskapene holdt til, og her i Myanmar er det mange av dem da toget er totalt upålitelig. Golden shuttle het vårt selskap, og akkurat som hos AirAsia er setene lagd for asiatere på 150cm. "Highway'en" viste seg å være humpete grusvei over fjellpass med svinger som minnet om trollstigen, mens sjåføren kjørte som om han var på en skikkelig motorvei og var ivrig med tuta. Kun 1 høyttaler fungerte i bussen, den var rett over hodene våre og ble brukt til å spille en eller annen lokal preken på repeat HØYT for alle ombord. Dette skulle bli en lang natt (men jeg fikk hvertfall skrivd dette).
Det viste seg at sjåføren kjørte såpass fort at vi faktisk var framme 2,5 timer før rutetid, og som vanlig hadde ikke vi booka hotell på forhånd. I en totalt mørkelagt by der alle hoteller låser porten klokka 10 på kvelden, var det vanskelig å leite etter overnattingssted. På 3. forsøk fikk vi hvertfall rom for resten av natta, men etter bare noen timers søvn var det bare å stå opp og leite etter nytt overnattingssted. Vi fikk heldigvis rom på det eneste hotellet i byen med svømmebasseng (som var bikkjekaldt, men fortsatt digg i varmen). Nyaungshwe viste seg å være en deilig liten by med veldig avslappet atmosfære, faktisk så avslappet at vi etter to dager fortsatt ikke hadde kommet oss til innsjøen som er denne byens trekkplaster.
Dag tre derimot brukte vi på sjøen. Båtene som brukes her er en variant av Thailands longtail båter: lange, smale båter med en livsfarlig utgave av en påhengsmotor som stikker flere meter ut bak båten. De lokale som ikke har råd til motorbåt har sin egen, litt mindre, vri med helt flat bunn som siden tidenes morgen har blitt brukt til å fiske fra. Vanlig roing blir for simpelt for disse gutta, og siden de trenger å ha en hånd ledig til å håndtere garn, har de begynt å ro med beina! Det ser sprøtt og uvanlig ut, men er sikkert godt å kunne veksle mellom å bruke armer og bein.
I motsatt ende av innsjøen har det gjennom årene utviklet seg flytende sivøyer der folk har bosatt seg, og dette har etterhvert blitt til flere fascinerende småbyer med hus på stylter og vanngater på kryss og tvers. Ikke minst har de selvfølgelig fått lagd seg noen flytende templer, blant annet jumping cat temple der munkene har trent opp katter til å hoppe gjennom små ringer. Gullsmed, keramikkverksted, veveri, matbutikk, restauranter, barer og alt man trenger er på plass. Jeg droppet bading i Varanasi, men Inle Lake måtte jeg hoppe uti etter en lang dag på båt i varmen.
Fabelaktig sted dette her, vi liker Myanmar mer og mer for hver dag som går!
Nå skal vi ut og gå i fjellene i fem dager før det bærer mot Bagan.
Dagens fun(?)fact:
Myanmar opererer med 8-dagers uke der torsdag til tirsdag er som vanlig, mens vår onsdag er delt inn i 2 dager, før og etter 12.00. Har ikke helt skjønt poenget med dette, men vet at Buddha ble født før kl 12 en onsdag og det har visstnok noe med det å gjøre. Heldigvis slipper vi å betale dobbelt på hotellene hver onsdag :o)
8-dagers uke kunne vært fint å ha for oss også noen ganger. Virker som vi har kommet langt med våre veier og transport systemer til sammenligning med hva dere opplever, selvom vi til daglig ikke er helt fornøyd her på berget. Dere har en veldig flott blog som er gøy å lese, gir oss stedbundene et godt inntrykk av hva som finnes der ute - hygg dere videre :)
SvarSlett