Filippinene oppsummering

I og med at modern og Jens skulle komme på besøk hit, gjorde vi ingen hjemmelekser av noe slag. Den jobben fikk gjestene, og de hadde, ikke overraskende, lagt opp til en meget entusiastisk plan som vi litt mer laid-back, wannabe backpackere måtte barbere ned. Minimum tre til fem netter per sted har vært gjengangeren på hele turen, og det fikk vi trumfet gjennom uten store protester også på Filippinene.
Av en eller annen grunn har vi tenkt på Filippinene som et billig, lite utviklet, jordskjelv- og tyfonødelagt land. Vi visste egentlig ikke hva vi gikk til i det hele tatt, men Filippinene har imponert oss stort, El Nido spesielt. Dette frister definitivt til gjentakelse!
De eneste negative sidene vi har sett er storbyens fattigste sjeler og overturistifiserte strender med masete selgere, men de stedene prøver vi uansett å holde oss unna. Masete selgere er definitivt et større problem i både Kambodsja og Thailand, men det er likevel ganske tydelig at Filippinene bygges ut i hurtig tempo når byggestøy var et problem på fire av seks hotell vi bodde på.

FOLKA
Noe av det som gjør Filippinene så bra er folka. De smiler mer enn befolkningen i smilets land, Thailand, de er superhøflige, hjelpsomme og snakker uten tvil den beste engelsken vi har opplevd i Asia. I tillegg har de en stå-på-vilje som har hjulpet dem gjennom både store jordskjelv og tyfoner det siste halve året. Selv om engelsken er veldig god, hadde vi i starten problemer med å forstå et par lokale ord og uttrykk vi hørte i enhver setning: "Sørmæm" og "mæmsør". Etterhvert skjønte vi at det bare var sammensatte versjoner av "Sir" og "Ma'm".

MATEN
Filippinsk mat smaker ganske så bra, men våre norske ganer er altfor godt vant med indrefileter og annet rentskåret kjøtt. Slintrer, fett, bein og annet rask er ingen høydare å få servert i supper og gryter, spesielt ikke når bestikket man får er skje og gaffel. Da blir det vanskelig å sise nogenlunde dannet, det er tross alt "Sir" og "Ma'm"  som sitter til bords. Selv om vi ikke har vært 100% happy med den filippinske maten, er utvalget vestlig mat så bra at det ikke har vært noe problem. Amerikanske kjeder og etterlikninger av disse er overalt, så her er det bare å kose seg. Landet har i tillegg verdens beste mango, så det har blitt mango til frokost, lunsj og middag pluss en og annen mango shake og mango daquiri. Mangoabstinensene gruer vi oss til å hanskes med...

Landet havnet nylig på andre plass i en kåring av verdens billigste halvliter, og når velrennomerte San Miguel er landets største produsent, sier det seg selv at det har gått med et par pils her også.

RENHOLD

I forhold til det aller, aller meste vi har sett i sørøst-Asia, er det gjennomsnittlige filippinske kjøkken reint. Det er fabelaktig å kunne spise mat uten å være livredd for hvordan magen vil reagere, og et reint hotellrom er heller ikke å forakte.

OPPLEVELSER

For en natur! Filippinene kan tilby palmesus, blendahvite strender, kalksteinsformasjoner deluxe og krystallklart, turkist, 30 graders vann. Under vann tilbys billig og kjempebra dykking. Øyhopping og dykking på Filippinene kan anbefales!

SIKKERHET
Som i så mange andre asiatiske land er det sikkert mange muligheter til å utsette seg selv for fare av diverse slag, men den største risikoen er nok likevel trafikken. Dusjen på det ene hotellet vårt kunne også by på en noe uvanlig plassering av stikkontakt. Jeg er ikke så god på el-sikkerhet, men tror ikke dette er helt innafor (ja, det var faktisk liv i denne stikkontakten)

En hyllest til verdens feteste kollektivtransportmiddel: Jeepney'en

...og noen få bilder av andre typiske filippinske transportmidler 

Bohol - Sjokotopper, gremlins og overturistifisering

Bohol er en av øyene som står høyt på lista til mange turister, og det er helt tydelig at Alona Beach, som vi valgte å reise til, har stått litt for høyt på lista til litt for mange. Dette er nok et sted med en flott strand, gode dykkesteder og fine strandrestauranter, men de siste fem årene har visstnok turismen eksplodert her. En av de mest irriterende tingene som skjer overalt med eksploderende turisme, er at selgerne blir masete og pågående. Gutta på gata kjemper intenst om turistenes gunst og gjør det de kan for å selge hvalhaiturer til Oslob, øyhopping på naboøyene og ikke minst rundturer på Bohol med chocolate hills og tarsier-aper som høydepunktene. Vi tok rundturen på Bohol.

Rundturen begynte på Bohols sommerfuglfarm, men siden det var overskyet og regn, var det få sommerfugler å se. Turen gikk videre til Chocolate hills, et stort, flatt område med massevis av 50-100 meter høye åskammer som alle av en eller annen grunn ikke har annen vegetasjon enn brunsvidd grass. Med andre ord likner de på kjempestore sjokotopper, fiffig geologisk greie! Vi leide ATV'er og cruiset mellom sjokotoppene i regnvær før vi, våte og med sølesprut til oppetter ørene, fortsatte turen videre til apereservatet der vi fikk se en annen fiffig greie; Tarsier-apene. De lever kun på Bohol, er bittesmå (5-10cm), har store øyne, lang hale, ondt ansiktsutrykk og likner aller mest på miniatyrutgaver av gode, gamle, skumle Gremlins.

Det var det vi fikk sett av Bohol. Med innkommende tyfonvarsel tok vi første ikke-kansellerte ferge videre til Cebu for å hente brillene våre før vi dro tilbake til Manila for å møte et par venner, Marius og Helene.

Dagens fun(?)fact:
Taglibaran, Bohols største by, har av en eller annen grunn en uvanlig stor andel blinde innbyggere, og de aller fleste av disse jobber som massører. Det er bra sysselsetting! Det må sies at vi ikke har fått prøvd blindemassasje, men den er sikkert minst like bra som all annen massasje som tilbys på øya.

Siquijor - En verdig avslutning

Fra Oslob lot vi fru fortuna hjelpe oss på vei nok en gang. Målet var Siquijor, men det å komme seg dit var ikke bare, bare. En halvtime på planet av en pickup til fergekaia, ei lita ferge over sundet til Negros, alle fire inkludert bagasje(!) stappa inn i en tricycle til neste fergekai og så to timers fergetur i fire meter høye bølger. Vi hadde ikke planlagt lenger enn til fergekaia på Siquijor, så da Elin kom i snakk med en svensk familie som hadde gode råd å dele, valgte vi å bli med til deres hotell, Coco Grove. Det viste seg å være den største, beste og dyreste resort'en på hele øya, langt utenfor vår lommeboks komfortsone, men likevel et godt valg. Coco var nesten ferdig med et nybygg, og som plaster på såret for ikke-sjenerende byggestøy, fikk vi bo i splitter nye rom til halv pris, 350kr natta. Ikke værst pris for tilgang til en åtte hektar tropisk strandperle med eget korallrev, egen dykkesjappe, store svømmebasseng, god mat, fabelaktig mango daquiri og legendarisk bra betjening. Betjeningen hadde full kontroll på hva alle gjestene het, hvor de var fra, hvor lenge de skulle bli og mere til. På grillingsen på kvelden introduserte hotellets manager alle de 50 gjestene uten huskelapp. 

Vi er generelt negative til resort'er og charter-ferie, hovedsaklig fordi man ikke får sett det ekte livet på stedet man besøker, men det må innrømmes at dette var digg og at vi ikke var utenfor porten på fire dager. 

Etter noen dager ved bassengkanten meldte Elin og jeg oss på advanced open water kurs, på tide å utvide dykkereportoaret litt. På husrevet fikk vi tre dykk hvor vi blant annet fikk prøvd oss på undervannsnavigering (vanskelig) og nattdykk (kult). Dagen etter dro vi alle sammen til Apo Island, rangert som en av verdens top ti dykkedestinasjoner, hvor vi fikk to dykk på et fantastisk korallrev samtidig som vi fikk gjennomført dypdykk og prøvd oss på en lete- og redningsaksjon som en del av kurset vårt. Vi fant ikke det vi lette etter, og når instruktøren skulle vise oss hvor han hadde gjemt det, kunne ikke han heller finne det igjen. Dårlig læremester eller har andre dykkere vært der og tatt det med seg? Vi som dykket så blant annet store papegøyefisk, skillpadde og havslanger, mens snorklerne modern og Jens var omringet av en havskillpaddekoloni! Som førstegangssnorklere for to uker siden er det ganske rått å ha snorklet med både en hvalhaikoloni og en havskillpaddekoloni.

Det lille samfunnet rundt Coco Grove hadde sin årlige todagers fiesta mens vi var der. Mye liv og røre i gatene på dagtid og årets fest på basketbanen på kvelden. Artig å se de lokale slå ut håret, og spesielt artig å være på fest med de lokale når mange av dem var Coco ansatte som selvfølgelig kjente oss igjen, dro oss med og også på privaten viste seg å være supertrivelige.

Coco Grove var en perle av et sted, men hadde vi kommet dit uten følge av svenskene, hadde vi bare snudd i porten og antatt at dette kostet langt over vårt budsjett og var utenfor vår normale komfortsone. Alt i alt var det en verdig avslutning på en flott ferie med modern og Jens. Takk for turen, takk for besøket, alltid trivelig å feriere med dere!

Dagens fun(?)fact:

Forsideoppslaget på landets største avis lød en dag: "Moro Islamic Liberation Front has signed peace treaty". Vi synes det var veldig moro at den islamske frigjøringshæren het Moro, men enda gøyere er det at den forkortes MILF :o)