Goa - Digg med forandring

Mumbai, ta deg en bolle!

Etter en tur i Mumbais gater frister det mest med en tannpuss for å vekk smaken av søppel fra munnen. Goa er ganske så annerledes. Her er det sol, strand, badeliv og party som gjelder. Vi bor i et relativt rolig strøk på Candolim beach, men like oppi gata er det uante mengder klubber, disco, puber osv osv. Den gamle hippiekulturen har vi ikke sett så mye til (bortsett fra de utallige tilbudene om diverse godsaker), dette minner mer om en mix av beach party i Thailand og clubbing på Ibiza. Nyttårsaften kl 12 var ca 2,8 fantasillioner folk samla på stranda. Vi havna midt i en ekstremt tafsete variant av en mosh-pit og måtte få hjelp av noen lokale til å komme oss ut av mengden, utrolig nok med pengene i behold, dog med krenket selvfølelse etter all tafsinga. 

Dagens fun(?)fact: Når selgere/taxisjåfører/restaurantinnkastere og alle andre prøver å selge deg et eller annet rask er vår naturlige reaksjon å si nei takk og riste på hodet. Det funker som regel i alle andre land, men når indere rister på hodet betyr det ja! Med andre ord sier vi nei takk, mens kroppspråket tydeligvis tydes til "yes please, I want to buy everything you have for an extremely high price". Ikke så lett å bli kvitt innpåslitne selgere da...

Mumbai dag 3 - Ut på tur i slummen

Ny dag med nye muligheter. Hadde egentlig tenkt oss ut på Elephant Island, men jet-lag'et satt fortsatt i kroppen, og da vi våknet var det for seint for det om vi skulle rekke bussen til Goa på kvelden. Nok severdigheter, la oss ta en kikk på slummen: Gikk ut døra, tok til venstre og fulgte den veien lengre enn langt. Vi bodde ikke akkurat i creme de la creme av Mumbais nabolag, så trengte ikke gå langt før husene var lagd av bølgeblikk, papp og stråmatter og sanitærforhold var ensbetydende med nærmeste gatehjørne, fortau eller tre. Gikk gjennom de mest stakkarslige boforholdene jeg har sett (og lukta), bare for å finne ut at det er mange i denne byen som har det værre enn som så. Et rom i slummen koster visstnok fra 2000 rupi i måneden (200kr), selv med romdeling er det altfor mye for mange. Dermed er ethvert sted på gata som ikke hindrer trafikken altfor mye en yndet overnattingsplass for de som ikke har råd til å bo i slummen. Med tidligere nevnte lydnivå skal man være ganske trøtt for å få sove. Tipper det er big business å være tute-reparatør i denne byen, for tuta brukes til absolutt alt når man kjører og det er tydeligvis ikke mulig å kjøre uten:
Her kommer jeg = TUT
Jeg svinger til venstre = TUT
Jeg svinger til høyre = TUT
Jeg gasser = TUT
Jeg bremser = TUT
Hei på deg = TUT
Jeg velger å kjøre mot påbudt kjøreretning = TUT, TUT, TUT, TUT
Flytt deg = TUUUUUUUUUUUT
Bakpå alle større kjøretøy står det "Horn OK Please", usikker på hva det betyr, men det er ingen tvil om hvordan de lokale tolker det!
Tilbake til slum-sightseeinga vår: Fant oss en cafè på et gatehjørne, skjønte ikke et kvekk av hverken menyen eller kelneren, og endte opp med en dosa with cheese på deling, noe som viste seg å være en pannekakevariant med strøost. Ikke så dumt! Fant fram kartet for å prøve å finne ut av hvor vi var etter å ha gått i mange timer, men århundrer med britisk styre har ikke hjulpet mye på engelsken eller kartleseregenskapene til de fattigste hvertfall. Klokka nærmet seg avreise for bussen til Goa, så vi droppa slum sightseeing og hoppa inn i en tuk-tuk. 20 minutter senere var vi tilbake på hostellet, klare for nattens buss til Goa. Hadde bestilt en sleeper buss, usikre på hva det var, men det viste seg å være en buss full av senger. Fikk en litt for kort dobbeltseng, la oss til rette og tenkte at det skulle bli deilig å våkne opp i Goa neste morgen. Problemet viste seg fort å være det evige trafikkaoset i India. Tuting, vaskebrettveier og ekstremt utagerende kjøring med bussen gjorde at vi måtte holde oss fast for ikke å skli ut av senga. Lite søvn den natta for å si det sånn... Anyway, Goa here we come!

Dagens fun(?)fact: De fleste av Mumbais slumområder er lovlig oppført og ligger vegg i vegg med topp moderne høyblokker. Utbyggerne av høyblokkene er pålagt å skaffe arbeiderne bosted, dermed bygges brakkebyer helt inntil de nyoppførte rikmannsblokkene.

Flott bambusstillas

Mumbai dag 2

Relativt døgnville sto vi opp klokka 2 og fant plutselig ut at hotellet vårt i Goa ikke er booket før den 30, så dermed blei vi en dag ekstra på det flotte hostellet i Mumbai. For å finne på noe, booka vi en taxi hele dagen. Vi blei sikkert grundig lurt, men følte likevel prisen på 180 kroner er relativt akseptabel, Han skulle kjøre oss rundt til alle must-see severdighetene i byen. Første stopp var selvfølgelig på bensinstasjonen for å fylle bensin (1,80 for literen!) Der fikk vi plutselig en ny sjåfør som visstnok prata bedre engelsk, men etter 10 meter viste det seg at han ikke kjente til severdighetene i byen, så fikk vi sjåfør nr 3 som både var kjent og kunne engelsk. Han tok oss med til fetteren til broren til ekskona til mora til onkelen sin. Han skulle selge oss tepper, sjal og alle mulige slags tullete souvernirer. Kom oss så vidt ut derfra uten både det ene og det andre, Elin med dårlig samvittighet og jeg glad for å ha fått meg en kaffe. Vi hadde tydeligvis brukt såpass lang tid på dårlig samvittighet og kaffe at sjaføren vår blei lei, dermed kom sjåfør nr 4 inn i bilen. Trivelig fyr som kjørte oss downtown, en drøy times tur i sinnsyk crazy trafikk. Lonely planet har aldri hatt så rett: "Driving in India: DON'T do it". For å få gratis parkering downtown stoppa vi utenfor nok en sjal/teppe/souvernirsjappe. Hvis vi gikk inn 5-10 min kunne vi parkere der gratis resten av dagen. 5-10 minutter endte opp som 30 minutter, ett sjal og en litt fattigere Elin, men Thomas fikk ingen kaffe... Dårlig sjappe
Etter terroristangrepet i 2008 er sikkerheten relativt skjerpa, så noen politikontroller senere var vi ved Gateway of India, ett eller annet stort monument nede ved sjøen. Flott det, men det mest imponerende er definitvt folkemengdene, kaoset, trafikken, lydnivået, heile pakka. Obligatoriske Leopold's cafe er besøkt, første indiske måltid i India med Kingfisher som tilbehør. Digg!

Gateway of India

Jernbanestasjonen i Mumbai

Det største vaskeriet i Mumbai 

Endelig ut på tur

Da har vi endelig kommet oss på tur. Første stopp Gardermoen:
Elin klokka inn 10,8 kilo, jeg toppa det med 8,9 kilo. Passe fornøyd med pakkinga for en 5 måneders tur :o)
Etter mellomlanding i København og deretter München bar det videre mot Mumbai, India. Gleder oss til å se denne smeltedigelen av et land med alt fra flotte strender, byggverk, regnskog og dyremangfold til ekstreme forskjeller mellom fattig og rik, uante mengder mennesker, og ikke minst ekstremt dårlig hygiene og forferdelige doforhold (hull i gulvet/nada renhold). Kombinasjonen av de to sistnevnte mistenkter jeg er opphavet til uttrykket "bæsja på leggen", satser på vi slipper å finne ut om det stemmer.

Nå har vi nettopp ankommet det mindre flotte hostellet Anjali Inn i nærheten av flyplassen. Reint-ish sengetøy, ellers er det meste annet skittent, både inne på hostellet og definitivt ute i gatene. Her er det bare å hoppe i det og senke standarden med en gang! I morgen blir det en runde sightseeing i Mumbai før vi beveger oss i retning Goa der nyttårsaften skal feires.