Varanasi - Bading, brenning og bryllupsshopping

Transport i India er ikke bare enkelt, men av alle alternativ er en togtur det som anbefales av de fleste. Elin har prøvd dette magiske framkomstmiddelet tidligere, mens jeg lever i uvitenhet. Vi fikk hjelp av en kar til å booke togbilletter, og for å gjøre det så autentisk som mulig kjørte vi på med non-AC sleeper class, hakket over monkey class. Vi dro fra hotellet kl 05.30 og kjørte tilbake over humpetittenveien til Umaria der vi fant ut at toget var 2,5 timer forsinka. Etter 2,5 timer kom det ikke noe tog, så etter en lengre spørrerunde fant Elin ut at toget nå var 6 timer forsinka - Welcome to India. Alt under 10 timer forsinkelse på toget er å regne som i rute!
Omsider kom toget og vi fant plassene våre, en sliten køye til hver av oss. Jeg tror faktisk ikke det er noen som jobber med å vaske togene, for makan til inngrodd møkk skal man leite lenge etter (trenger kanskje ikke leite så lenge her i India?). Uante mengder antibac gikk med på den turen! Siden ingen har jobben med å vaske togene, har de som tar toget finni ut at det beste er å hive all søppel ut av vinduet. Dermed ser det stort sett ut som en søppelfylling langsmed alle jernbanespor, noe det forsåvidt også gjør overalt ellers der indere ferdes i dette landet!
Vårt "Express"tog stoppa ved alle stasjoner underveis på den 50 mil lange turen, ikke rart det tar tid. På hver eneste stasjon kommer det på masse folk som går/løper gjennom alle vognene og skal selge chai (te) og/eller diverse frukt og grønt, og hver eneste av disse gutta ROPER ut hva de selger - sleeper class har lite med mulighetene for søvn å gjøre.

Turen til Bandhavgarh og videre til Varanasi har hvertfall fått oss til å innse at vi nordmenn ikke burde klage altfor mye over hverken veistandard, utbygging av hurtigtoglinjer eller NSB!

7 timer etter skjema ankom vi Varanasi, klokka var 3 om natta, byen var mørk og de hotellene vi hadde sett oss ut i lonely planet ligger i et område som ikke er tilgjengelig med tuk-tuk... Vi endte dermed opp med at tuk-tuk-sjåføren fant et hotell til oss, og for en gangs skyld hadde vi flaks og fikk et supert hotell til en grei pris - digg å kunne legge seg i en ren og myk seng uten lakenposen.

Fargerike India kan nok best sees i Varanasi - en schmuttzig perle av en by ved den hellige Ganges. Her er det farger, lukter, kyr, geiter, bikkjer og mennesker i en herlig miks - og alle som går på både to og fire bein gjør sitt fornødne i gatene uten at noen gjør noe som helst for å rydde opp. En gåtur i Varanasis gater og smug er dermed et eneste stort loppesirkus der man må hoppe fra den ene rene flekken til den neste, alternativt bare skli rundt på skøytebanen av kumøkk som til enhver tid truer.

Morgenen etter ankomst tok vi en gåtur langs Ganges der det meste skjer: Kloakken renner rett ut, folk bader og vasker seg, vasker klær og brenner lik! Denne herlige kombinasjonen gjør Ganges til en av verdens mest forurensede elver, og nedstrøms byen holder elva 3000 ganger anbefalt mengde bajsbakterier. På vår lille formiddagstur ble vi stående å se på et bål det stakk to dameføtter ut av! Synes det er rart at de ikke lager bålet litt lenger enn den personen som skal brennes, men jeg er forsåvidt glad vi bare så enden med beina, ikke motsatt ende... Mens vi sto der og glodde, møtte vi han som er ansvarlig for den hellige flammen som blir brukt til å tenne alle likbålene. Flammen har visstnok brent i 4500 år og brukes til å tenne så mye som 60-70 likbål hver eneste dag året rundt! Han kunne fortelle at hinduer fra hele India sendes til Ganges for kremering. Ganske ofte klarer de ikke å brenne opp hele hoftepartiet og brystkassa, så disse delene hives på elva der fiskene gjør resten av jobben - Ikke noe fiskemiddag på oss i denne byen! Når dagens brenning er over leites det gjennom asken etter gull og sølv som smeltes om og selges som nye smykker til turister! Etterpå spres asken utover elva. De eneste som ikke trenger renselse i form av kremering er døde barn, gravide, spedalske og diverse andre sykdommer da disse allerede er renset (?) og klare for nirvana. Disse tas med ut på elva, får en stein bundet rundt anklene og dumpes til bunnen der fiskene gjør jobben med å få dem til nirvana. Her er det mye som skjer!

Det andre Varanasi er kjent for er skreddere, håndarbeid og flotte silke- og pasjminastoff. Bryllupsplanleggerne Elin og Thomas tok ansvar og har nå fått sydd duker og diverse dekorasjoner til bryllupet + en masse annet rart. 25 kg sendes snart hjem med DHL. 

Dagens fun(?)fact:
India har et av verdens største jernabanenettverk med over 6900 stasjoner, og Indias svar på NSB er en av verdens største arbeidsgiver med sine 1,5 millioner ansatte. De kunne gjerne ansatt noen til å vaske for seg også!